Det kjemiske stoffet bisfenol A (BPA) har fått mye negativ oppmerksomhet de siste årene, på grunn av økende kunnskap om helserisikoene det forbindes med. Søker du etter informasjon om bisfenol A på internett får du mange treff på artikler som nevner hva slags produkter stoffet benyttes i, og ofte oppgis kontaktlinser som ett av dem.
Mange av disse kildene er imidlertid noen år gamle, og overraskende nok er det svært vanskelig å finne entydig informasjon om hvorvidt dagens kontaktlinser inneholder bisfenol A eller ikke.
Vi tok derfor kontakt med kundeserviceavdelingene til noen av de største produsentene av kontaktlinser:
- Alcon, som produserer merkene Air Optix, Focus DAILIES og Freshlook
- Bausch & Lomb, som lager merkene SofLens, Biotrue og PureVision
- CooperVision, som produserer merkene Avaira, Biofinity, BioMedics, MyDay og Proclear
- Johnson & Johnson, som står bak Acuvue-linsene.
Alle de nevnte produsentene svarte kategorisk at det ikke er bisfenol A i noen av kontaktlinsene de produserer. På bakgrunn av denne informasjonen mener vi det er trygt å konkludere med at kontaktlinsebruk ikke innebærer risiko for å bli eksponert for helseskadelige mengder av bisfenol A.
Er du likevel bekymret, anbefaler vi at du kontakter produsenten av dine egne kontaktlinser, eller ber optikeren om mer utfyllende informasjon.
Hva er bisfenol A?
Bisfenol A er byggesteinen i polykarbonatplast – et hardt, sterkt plastmateriale som brukes blant annet til sportsutstyr, medisinsk utstyr, vannflasker og annen emballasje. Brilleglass og solbriller av plast inneholder som regel også bisfenol A. Sammenlignet med andre materialer har polykarbonat mange fordeler. Det er for eksempel gjennomsiktig og nesten uknuselig, og tåler relativt høy varme.
Dessverre har det etter hvert vist seg at bisfenol A kan være skadelig for helsen. Det er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende. Bisfenol A er dessuten en såkalt hormonhermer som kan herme det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, forstyrre kroppens egen hormonbalanse, og skade forplantningsevnen. Små barn anses å være særlig følsomme for effekten, og bruk av bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i 2011.
Nøyaktig hvor høye nivåer av BPA som er helseskadelige er det imidlertid stor uenighet om. Både EUs mattrygghetsorgan og det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har konkludert med at nåværende nivåer av BPA i befolkningen er ufarlige, men enkelte forskere bestrider dette.
Bisfenol A frigjøres i større grad når materialene som inneholder stoffet blir oppvarmet, og for å redusere unødvendig eksponering bør du unngå å varme opp mat i beholdere av polykarbonatplast. Håndvask er også bedre enn oppvaskmaskin for å rengjøre beholdere og kjøkkentøy av slik plast.
Varer som inneholder bisfenol A har ikke ingredienslister, men plastprodukter har ofte merking for resirkulering som indikerer hva de inneholder. Hvis et produkt er merket med tallet 7, kan det være laget av polykarbonat.
Bisfenol A og miljøet
Bisfenol A er også en miljøgift, og ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2006 med mål om at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020.
Det samarbeides for øvrig internasjonalt om tiltak for å redusere eksponering for og utslipp av bisfenol A. For eksempel er et forslag om forbud mot BPA i varmebehandlet papir, som kassakvitteringer, til behandling under EUs kjemikalieregelverk REACH.
Kilder
erdetfarlig.no, Bisfenol A (BPA)
miljøstatus.no, Bisfenol A
Laura N. Vandenberg et. al. Human exposure to Bisphenol A (BPA)