Hva er øyemigrene? Årsaker, forebygging og behandling

Til tross for navnet er ikke øyemigrene en øyesykdom. Øyemigrene er en annen betegnelse på migrene med aura, en type migrene som kjennetegnes ved at man får forbigående sanseforstyrrelser – særlig synsforstyrrelser – i forkant av hodepinen.

Migrene er en spesiell type hodepine som kommer i anfall og ofte er ledsaget av kvalme og oppkast. Det er en utbredt plage; cirka én av ti nordmenn er rammet av migrene. Den vanligste formen er migrene uten aura, men mellom 20 og 40 prosent har migrene med aura (øyemigrene).

Aura er betegnelsen på de spesielle nevrologiske forstyrrelsene som inntreffer før selve migrenehodepinen. Synsforstyrrelser er det vanligste, men hørsel og luktesans kan også bli påvirket. Aura-fasen varer som regel fra 5 til 20 minutter, maksimalt en time. Når auraen blir borte kommer vanligvis hodepinen innen kort tid, men det kan også skje at hodepinen uteblir.

Migrene både med og uten aura er ufarlig, men hyppige og kraftige anfall kan være svært begrensende for livsutfoldelsen.

Årsaker til øyemigrene

Ingen vet sikkert hvorfor noen får øyemigrene og andre ikke, men mest sannsynlig er det en nevrovaskulær sykdom. Det som er sikkert er at den er genetisk betinget; de fleste som rammes av migrene har andre i slekten som plages av det samme.

Tidligere trodde man at migrene skyldtes at blodårene i og rundt hjernen først trakk seg sammen, for så å utvide seg kraftig.

Nyere forskning tyder derimot på at migreneanfall starter med en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet i hjernen; deretter blir blodsirkulasjonen nedsatt, før den øker kraftig igjen. Det er disse unormale svingningene som forårsaker de karakteristiske hodesmertene.

Det fins ikke undersøkelser eller tester som kan påvise migrene, og diagnosen blir stilt ut fra de kliniske symptomene.

Hos enkelte pasienter kan det imidlertid være nødvendig å foreta undersøkelser for å utelukke at symptomene har mer alvorlige årsaker.

Utløsende faktorer

Årsakene til øyemigrene må ikke forveksles med faktorene som utløser anfallene. Disse såkalte triggerfaktorene fører ikke i seg selv til at man får migrene; derimot kan de framprovosere anfall hos personer som allerede er disponert for migrene.

Livsstilsfaktorer

Livsstilsfaktorer for øyemigrene

Alkohol, sterke lyseffekter og mange andre faktorer kan trigge migreneanfall.

  • Stress
  • Alkohol
  • Tobakk
  • Matvarer, ofte sjokolade, ost og kunstige søtningsstoffer
  • Lavt blodsukker
  • Søvnmangel

Hormonelle faktorer

  • Hormonelle svingninger hos kvinner (anfall kommer ofte rundt menstruasjonen)
  • Hormonbaserte prevensjonsmidler

Miljøfaktorer

  • Kraftige lyder
  • Sterke lukter
  • Flakkende eller flimrende lys
  • Voldsomme lyseffekter
  • Værforandringer

Symptomer

Som nevnt kjennetegnes aura-fasen av sanseforstyrrelser, særlig synsforstyrrelser, som opptrer i forkant av migreneanfallene. Vanlige synsforstyrrelser inkluderer:

  • Ømfintlighet for lys
  • Opplevelse av sterkt lys
  • Flekker eller andre objekter i synsfeltet
  • Sikksakklinjer, andre geometriske former eller en kaleidoskopeffekt i synsfeltet
  • Vibrerende eller pulserende synsendringer
  • Tåkesyn
  • Midlertidig blindhet i deler av synsfeltet

Sanseforstyrrelsene kan også ramme hørsel og luktesans, i form av overfølsomhet for lyder (for eksempel en opplevelse av at andre roper når de egentlig snakker normalt) eller at man kjenner spesielle lukter som ikke reelt er til stede.

Aura kan dessuten gi seg utslag i delvise lammelser, ofte i ansiktet og vanligvis bare på én side av kroppen. Forvirring, svimmelhet og utmattelse er også vanlig, og noen pasienter kan få talevansker.

Disse symptomene ligner på hjerneslag og kan virke skremmende både for den som rammes og for andre i nærheten, men er altså ikke farlige i seg selv.

Forebygging og behandling

Det finnes flere måter å forebygge og behandle øyemigrene på. Hva som vil fungere best for nettopp deg, vil avhenge blant annet av hva som utløser anfallene og hvor ofte du har dem.

Kjenn og unngå triggerfaktorene

Den beste måten å forebygge migreneanfall på, er å unngå kjente triggerfaktorer. Hvis du ikke er sikker på hva som utløser anfallene dine, kan det være nyttig å føre en «migrenejournal» (dagbok) der du noterer hva du gjorde, hva du spiste etc. i forkant av hvert anfall for å se om du kan identifisere et mønster. Det fins flere engelskspråklige mobilapper for dette formålet, bl.a. Migraine Buddy som har versjoner for både iOS og Android.

Livsstilsrelaterte triggerfaktorer som stress, søvnmangel og lavt blodsukker er de enkleste å unngå. Andre forhold ligger utenfor din kontroll, men hvis du for eksempel vet at du lett får migreneanfall rundt menstruasjonen, kan du forsøke å unngå å utsette deg for andre påkjenninger når risikoen for anfall er størst.

Trening

Regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge migreneanfall

Regelmessig fysisk aktivitet kan ha en forebyggende effekt, men hard trening kan utløse migreneanfall og forverre smertene. Igjen kan det være nyttig å forsøke seg fram og å føre dagbok for å synliggjøre eventuelle sammenhenger.

Belysning er en annen faktor det kan være verdt å eksperimentere med, både hjemme og i den grad du kan påvirke det på arbeidsplassen.

Da de første sparepærene kom på markedet, var det mange som rapporterte om hyppigere migreneanfall. Dagens sparepærer er høyfrekvente og flimrer ikke, og det fins ingen forskningsresultater som tilsier at sparepærer trigger anfall. LED-pærer anses som et godt alternativ for migrenepasienter, men pass på at lysstyrken ikke er for kraftig. Dimmere er nyttige for å kunne regulere lysstyrken etter behov.

På arbeidsplassen er det særlig lysstoffrør og generelt for sterk belysning som kan trigge migreneanfall. Det samme gjelder kontraster, og bruker du en dataskjerm bør den ikke ha for kraftig lysstyrke i forhold til lyset i rommet. Belysningen bør heller ikke gi gjenskinn i dataskjermen. Prøv eventuelt et skjermfilter for å se om det hjelper.

Lyset fra elektroniske skjermer er ikke i seg selv påvist å trigge migreneanfall, men hvis skjermbruken fører til anstrengte øyne eller redusert søvnkvalitet kan det være en fordel å begrense bruken for å forebygge anfall.

Fargede briller eller kontaktlinser

Synsforstyrrelsene som opptrer ved migrene med aura kommer av unormal aktivitet i hjernen, ikke i øynene, og det er ikke nødvendig å fjerne kontaktlinser ved anfall.

En fersk forskningsrapport har konkludert med at fargede kontaktlinser kan forebygge migreneanfall som utløses av sterke visuelle stimuli. Fargede briller kan ha tilsvarende effekt. Migreneforebyggende briller og kontaktlinser kan fås både med og uten synskorreksjon.

Grunnen til at fargede briller og kontaktlinser kan forebygge migreneanfall, er at det bare er en liten, avgrenset del av fargespekteret som forårsaker lysfølsomhet og anfall. Ved å blokkere de aktuelle frekvensene, kan brillene eller linsene bidra til at anfallene blir færre og mindre voldsomme.

Snakk med øyelegen din dersom du vil vite mer om dette.

Medisinering

Er du veldig plaget, kan du i samråd med lege forsøke forebyggende medisinering. Alle typer migrene kan behandles med medisiner. Hvilke medikamenter som gir best effekt varierer imidlertid fra person til person, og ofte må man prøve seg fram en stund før man finner fram til optimal behandling.

Øyemigrene kan for øvrig øke risikoen for hjerneslag senere i livet. Røykere og kvinner som bruker østrogenholdige prevensjonsmidler (p-piller) har ytterligere økt risiko. Snakk med lege hvis flere av disse risikofaktorene gjelder for deg.