• Leamus i øyet

Leamus i øyet: Hvorfor får du det, og hva kan du gjøre med det?

De aller fleste av oss har nok opplevd å kjenne lette, ukontrollerte rykninger i øyelokket eller andre steder på kroppen. Fenomenet kalles leamus, eller fascikulasjon på fagspråket. Og selv om leamus nesten alltid er godartet, kan det være ganske irriterende.

Men hvorfor får du egentlig leamus, og hva kan du gjøre for å redusere plagene?

Årsaker til leamus

Leamus er et harmløst og smertefritt fenomen, og det fins derfor lite forskning på området. Men det antas at leamus utløses av en liten, forbigående irritasjon i en nervetråd. Slike overfølsomme nervetråder kan framkalle falske impulser, og får muskelfibrene til å trekke seg sammen uten at du kan kontrollere det.

I motsetning til muskelkramper, som affiserer hele muskler, er leamus bare bittesmå spasmer eller sammentrekninger i en liten del av muskelen.

Leamus oppstår spontant, uten noen direkte utløsende årsak, men det fins holdepunkter for at visse livsstilsfaktorer kan øke frekvensen og varigheten av de ufrivillige rykningene:

  • Søvnmangel
  • Stress
  • Overdreven fysisk aktivitet
  • Overdrevet inntak av stimulerende midler som koffein eller alkohol
  • Mangel på kalsium og/eller magnesium 

Hver enkelt av disse faktorene er kanskje ikke i seg selv nok til å forårsake leamus, men hvis du for eksempel har litt lavt magnesiumnivå og i tillegg drikker mye kaffe og sover for lite, kan kombinasjonen være nok til å utløse det.

Hva skyldes leamus i øyet?

En kombinasjon av magnesium- eller kalsiummangel, søvnmangel, stress og overdreven kaffedrikking kan utløse leamus. Foto: Fotolia. 

Leamus kan også være en bivirkning av enkelte legemidler, blant annet medisiner mot astma og ADHD. Lidelsen som behandles er som regel langt mer alvorlig enn leamusen, og de ufarlige rykningene må sannsynligvis bare tolereres. Men hvis du mistenker at medisiner er årsaken til at du får leamus, og hvis du syns det er svært sjenerende, kan du spørre legen om tilstanden din kan behandles med andre medikamenter som kanskje ikke har den samme bivirkningen.

Hvis spasmene er svært hyppige og langvarige, og særlig hvis de oppstår flere steder på kroppen og ikke bare i øyelokkene, kan det hende du har noe som kalles «benign fasciculation syndrome«. Benign betyr godartet. Tilstanden er altså like ufarlig som vanlig, forbigående leamus, men den kan være atskillig mer plagsom.

Benign fasciculation syndrome kjennetegnes ved at muskelsammentrekningene er ekstra langvarige. Spasmene oppstår som regel når muskelen er avslappet. De går over hvis muskelen aktiveres med vilje, men kommer tilbake når den slappes av igjen. Symptomene er ofte litt kraftigere om natten, og forverres av stress, angst og infeksjoner.

I sjeldne tilfeller kan leamus være en del av symptombildet ved alvorligere tilstander, som lavt stoffskifte, ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose) og kronisk utmattelsessyndrom. Pasienter med slike lidelser vil imidlertid ha andre og mer dominerende symptomer, som dessuten manifesterer seg før leamusen oppstår. Hvis det bare er leamus som plager deg, trenger du ikke å bekymre deg for at det skal utvikle seg til noe alvorlig.

Leamus eller blepharospasme?

Leamus må ikke forveksles med blepharospasme, som er en alvorligere form for ufrivillige muskelbevegelser i øynene. Mens leamus er lette sammentrekninger som vanligvis er usynlige for andre, kjennetegnes blepharospasme av ufrivillig blunking og sammenkniping av øynene.

Blepharospasme oppstår hovedsakelig hos godt voksne mennesker. Gjennomsnittsalderen hos de som rammes er 55 år, og kvinner er litt mer utsatt enn menn. Tilstanden utvikler seg som regel gradvis. I tillegg til blunkingen og spasmene rundt øynene er tørrhetsfølelse, irritasjon og lysømfintlighet vanlige symptomer.

Ufrivillig lukking av øynene kan medføre funksjonelt nedsatt syn og økt risiko for fall og skader, og blepharospasme bør derfor behandles av lege. Den mest effektive behandlingen er injeksjoner med botulinumtoksin (botox) i øyemusklene som er rammet.

Du kan lese mer om blepharospasme i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

Behandling av leamus

Leamus krever ingen spesiell behandling, og går som regel over av seg selv. Hvis spasmene oppstår så ofte at du opplever det som plagsomt, bør du først forsøke å endre eventuelle vaner som kan utløse eller forverre tilstanden. Sørg først og fremst for å få nok søvn, unngå stress i den grad det er mulig, og reduser inntaket av kaffe og alkohol.

Det kan også være lurt å få sjekket magnesium- og kalsiumnivåene dine. Høyt alkoholforbruk, kronisk diaré og lavt matinntak er vanlige årsaker til magnesiummangel. Gravide har også økt behov for magnesium.

Grove kornprodukter som havregryn, melk og meieriprodukter, mandler og bananer er gode kilder til magnesium. Både melkeprodukter og mandler er også gode kilder til kalsium, som du ellers finner blant annet i brokkoli, grønnkål og appelsin. Du kan også ta vitamintilskudd for å få nok magnesium og kalsium, men vær oppmerksom på at for mye magnesium kan forårsake diaré.

Les også: Vitaminer og mineraler for god øyehelse

Benign fasciculation syndrome behandles vanligvis heller ikke med medisiner. For mange er angstterapi den beste behandlingen. Angst kan nemlig både trigge spasmene og forverre symptomene når de oppstår. Det anbefales også å unngå stimulerende midler som kaffe og alkohol.