Langsynthet er en brytningsfeil som innebærer at man ser godt på avstand, men uklart på nært hold. Blant unge mennesker er det færre langsynte enn nærsynte, mens alderslangsynthet rammer så godt som alle over 40-50 år.

Langsynthet kan utmerket godt korrigeres med linser.

Hyperopi eller presbyopi?

For at man skal kunne se klart, må lysstrålene som kommer inn i øyet brytes korrekt gjennom hornhinnen og linsen i øyet, og treffe presist i “brennpunktet“ på netthinnen. Hos langsynte blir nære objekter uskarpe fordi linsen ikke er krum nok og derfor bryter lysstrålene feil, slik at de fokuseres i et punkt bak netthinnen. Dette kan skyldes medfødt langsynthet (hyperopi) eller alderslangsynthet (presbyopi).

Medfødt langsynthet er ikke alltid lett å avdekke, fordi unge mennesker i stor grad kan korrigere brytningsfeilen selv. Dette kalles akkomodasjon: Ved å stramme en øyemuskel som er festet til linsen, økes krumningen på linsen slik at lyset brytes riktig og personen ser skarpt. Denne ubevisste muskelstrammingen er imidlertid mer anstrengende desto mer langsynt man er, og kan gi symptomer som tretthet og hodepine.

Evnen til å fokusere (akkomodere) blir nedsatt med alderen, og i løpet av 40-årene rammes de aller fleste av begynnende alderslangsynthet. Øyets linse endrer fasong og blir gradvis stivere, og rundt 65-årsalderen er evnen til å krumme linsene helt borte.

Korreksjon av langsynthet

Langsynthet korrigeres med brilleglass eller linser som er konvekse (tykkere på midten) slik at lysstrålene “samles“ og treffer netthinnen riktig. Ved bruk av briller gjør denne formen på glassene at øynene ser større ut.

For unge mennesker med hyperopi passer de aller fleste typer linser. Ved presbyopi anbefales ofte enten progressive linser eller monovisjon-korreksjon:

Progressive linser har flere styrker i én linse for å gjøre det mulig å se skarpt på ulike avstander. De kan være enten bifokale eller multifokale:

  • Bifokale linser har to styrker i samme linse, vanligvis én styrke for å se på nært hold i nedre del av linsen, og en annen styrke for å se på avstand i øvre del av linsen, akkurat som bifokale briller.
  • Multifokale linser har et spekter av styrker, og øyet ser gjennom styrke for avstand og nærhet samtidig. Det lyder komplisert, men øyet lærer seg raskt å fokusere riktig ut fra hvilken avstand man ser på.

Se også: Prissammenligning av progressive linser

Med monovisjon-linser korrigeres det ene øyet for syn på avstand og det andre for syn på nært hold. Vanligvis blir det dominante øyet korrigert for godt avstandssyn. Det kan ta litt tid å bli vant til denne måten å fokusere på, men etter litt tid vil hjernen ha lært seg å raskt oppfatte synsinntrykk fra riktig øye.

Den største ulempen med monovisjon-korreksjon er at dybdesynet blir dårligere, men de fleste venner seg fint til det.

Monovisjon-linser er også billigere enn progressive linser, og kan være verdt å prøve ut.

Se også: Monovisjon: korreksjon av alderssyn med linser

Hvis du har skjeve hornhinner (astigmatisme) i tillegg til langsyntheten, kan toriske linser korrigere begge deler.

Kilder

Norsk Helseinformatikk, Langsynthet