Er barnet ditt skjeløyd? Å blingse eller «se i kryss» er kanskje et søtt og sjarmerende trekk hos småbarn, men dessverre er det ikke alltid harmløst. Ubehandlet skjeling kan nemlig føre til permanent svekkelse av synet.

Hos barn som er mer enn seks måneder gamle vil heller ikke skjeling gå over av seg selv, og det er derfor viktig at barnet får riktig diagnose og behandling så tidlig som mulig.

Hva er skjeling, og hva skyldes det?

Det fins flere varianter av skjeling, men felles for alle er at synsaksene til henholdsvis høyre og venstre øye ikke er rettet mot samme punkt.

Normalt syn er resultatet av et ekstremt presist samarbeid mellom de to øynene. Hjernen samordner nemlig bildene som dannes på hver av de to netthinnene til ett felles synsbilde. Når begge synsaksene er rettet mot samme punkt, blir bildet skarpt og gir riktig oppfatning av dybde.

Skjeling, som også kalles strabisme, innebærer altså at de to aksene ikke er riktig koordinert. Dermed klarer ikke hjernen å sette sammen bildene riktig, og du får dobbeltsyn og mister dybdesynet. Du kan selv prøve å trykke lett på yttersiden av øyet for å se hvor fininnstilt retningen på synsvinkelen må være for at det du ser skal gjengis riktig.

Det kan være flere grunner til at øynene ikke ser parallelt, men som regel skyldes det en feilstilling eller svakhet i én eller flere av musklene rundt det skjelende øyet.

Utvikling av synet hos fosteret og spebarnet

Allerede fra 7. måned av svangerskapet kan fosteret oppfatte nyanser av lys. Et nyfødt barn ser godt på cirka 20 centimeters avstand — akkurat nok til å fokusere på forelderen som mater det. Spebarnet kan fokusere på et objekt, og selv om det fortsatt ser uskarpt har det en klar preferanse for menneskelige ansikter.

I mors liv er synet den sansen som blir minst stimulert. Etter at barnet er født, er det derfor viktig å ha kontakt med barnet på en avstand der det kan se skarpt. Denne visuelle kontakten legger grunnlaget for tilknytningen, og informasjonen barnet oppfatter via sine visuelle oppdagelser er viktige for utviklingen.

Synet utvikler seg raskt gjennom de første månedene av livet. Når barnet er blitt fire måneder gammelt har det gjort store framskritt, og ser nesten like godt som en voksen.

Skjeling hos spebarn: Når bør du søke lege?

Mange nyfødte babyer skjeler. Dette skyldes at samsynet mellom høyre og venstre øye ikke er fullt utviklet før barnet er cirka fire måneder gammelt.

Slik skjeling hos nyfødte er alltid såkalt intermittent: øyet skjeler vanligvis utover, og det veksler hvilket øye som skjeler. Dette er altså helt normalt, og gir ikke grunn til bekymring.

Skjeling hos spebarn

Små babyer kan skjele fordi synet fortsatt ikke er ferdig utviklet. Dette er normalt og ikke noe å bekymre seg over. Foto: Adobe Stock

Hvis barnet fortsatt skjeler når det er blitt seks måneder gammel, bør imidlertid skjelingen vurderes av spesialist (øyelege). Hvis tilstanden forblir ubehandlet, kan nemlig hjernen velge å ignorere synsinntrykkene fra det skjelende øyet. Dette kalles amblyopi eller «dovent øye», og kan medføre varig svaksynthet på øyet dersom tilstanden ikke behandles.

Det er ikke alltid lett å se det selv dersom babyen din skjeler. Derfor er øyeundersøkelse en del av rutinekontrollene som gjennomføres i barnets første leveår.

For å undersøke om det foreligger skjeling vil legen lyse inn på begge øynene samtidig. Hvis refleksjonen ikke kommer fra samme sted på begge øynene, men er forskjøvet til siden på det ene, skjeler sannsynligvis barnet. Legen kan også dekke til øynene vekselvis for å undersøke om ett av øynene glir til siden når det blir tildekket. Dette kalles latent skjeling.

Hvis du har bilder av barnet der bare det ene øyet er rødt (refleksjonen av lyset som skinner gjennom pupillen og lyser opp netthinnen), gir det også grunn til mistanke om skjeling.

Skjeling hos større barn

Hvis skjelingen oppstår etter at barnet er fylt to år, skyldes det som regel at de to øynene ikke har samme styrke. Hvis for eksempel det ene øyet er mer nærsynt enn det andre, kan det svakeste øyet få en tendens til å ikke fokusere på omgivelsene. Dermed oppstår en form for skjeling.

Noen barn skjeler hele tiden (manifest skjeling), mens hos andre kan det komme og gå. Dette kalles latent skjeling. Latent skjeling skyldes ofte langsynthet eller nærsynthet som ikke er riktig korrigert, og skjelingen oppstår gjerne når barnet blir trøtt eller slitent. For disse barna er det viktig å få synshjelpemidler som korrigerer brytningsfeilen.

Behandling av skjeling hos barn

Skjeling kan behandles på flere måter, avhengig av typen skjeling. For noen kan det være nok å bruke lapp over det beste øyet, slik at det svakeste øyet blir tvunget til å brukes og utvikle seg, men behandlingen kan også bestå av botox-injeksjoner i øyemusklene eller kirurgi.

Botox er en nervegift som svekker eller lammer muskelen den sprøytes inn i. Effekten er midlertidig, og varer vanligvis i 3-6 måneder. Når botox benyttes i behandling av skjeling, er målet å svekke en eller flere av øyemusklene for å tvinge andre muskler til å jobbe hardere og dermed trenes opp.

For noen barn er én injeksjon tilstrekkelig, for andre kan det være nødvendig å gjenta behandlingen en gang eller to. Sammenlignet med kirurgi er botox-injeksjoner en enkel og skånsom behandling.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å operere øyemusklene for å rette opp feilstillingen. Dette utføres vanligvis som dagkirurgi. Barn som opereres for skjeling vil bli lagt i narkose.

I motsetning til vanlige barnebriller gir behandling for skjeling rett til støtte fra NAV.