Laserkirurgi eller kontaktlinser: Hva er best for deg?

Kontaktlinser eller synskirurgi? Stadig flere vurderer å bli operert for nærsynthet. Hva innebærer egentlig slik kirurgi, og hva er fordelene og ulempene?

lasikTeknikkene for korrigering av brytningsfeil har vært gjennom revolusjonerende forbedringer de siste ti årene. To fremskritt har fått særlig stor oppmerksomhet:

  • Utviklingen og perfeksjoneringen av laserkirurgi
  • Utviklingen av kontaktlinser som kan brukes kontinuerlig i opptil en måned, såkalte døgnet-rundt-linser.

Begge disse løsningene gjør det mulig å slippe styret med daglig stell og vedlikehold av kontaktlinser, men dessverre er de ikke egnet for alle.

Les også: Ulike typer kontaktlinser: En miniguide

Ulike typer laserkirurgi

Laserkirurgi endrer krumningen på hornhinnen, slik at lysstrålene som kommer inn i øyet brytes riktig og du ser skarpt. Laserbehandling av brytningsfeil kan deles inn inn i to hovedgrupper: Overflatebehandling og dybdebehandling.

LASEK er en overflatebehandling, og en videreutvikling av den eldste lasermetoden. Det ytterste cellelaget i hornhinnen (epitelet) bløtes opp med en svak alkoholløsning, slik at det løsner og kan skyves til side. Deretter foretas selve laserbehandlingen, før epitelflaket legges tilbake. Til slutt får pasienten en bandasjelinse på øyet, som tas ut igjen etter noen dager.

ASA og cTEN er overflatebehandlinger som ligner LASEK, bortsett fra at man bruker andre metoder enn alkoholløsningen til å fjerne epitelet.

LASIK er en dybdebehandling, og er den mest utbredte formen for synskirurgi i verden. Kirurgen skjærer først et tynt «lokk» av hornhinnen og bretter det til side, før øyevevet under behandles med laser. Hornhinnelappen legges så tilbake på øyet, der den raskt fester seg igjen av seg selv.

IntraLASIK, også kalt Femtolaser, er en nyere type LASIK-behandling der lokket i hornhinnen skjæres av med laser i stedet for gjennom et mekanisk inngrep.

ICL er en operasjon som hovedsakelig tilbys kraftig nærsynte. Ved dette inngrepet blir det satt inn en kunstig linse mellom hornhinnen og øyets naturlige linse.

Begrensninger med laserkirurgi

Synskirurgi er ikke egnet for alle. Hvis du har veldig sensitive øyne, er under 18 år, eller hvis synet ditt forandres i relativt raskt tempo, er du ikke en kandidat for laserkirurgi.

De fleste over 45 år utvikler alderslangsynthet (presbyopi) uavhengig om de er blitt operert eller ikke. Behovet for synshjelpemidler vil derfor komme tilbake, og hvor mange år man kan klare seg uten kommer an på hvor gammel man er når man blir operert.

Les også: Orthokeratologi og OK-linser for nærsynthet

Risiko ved synskirurgi

Risikoen forbundet med moderne synskirurgi er svært liten, særlig hvis du velger en kirurg med lang erfaring på feltet. Ifølge en analyse publisert i Tidsskrift for den norske legeforening, er den hyppigste senkomplikasjonen problemer med tårefilmen. Det skjer i større eller mindre grad hos opptil halvparten av pasientene.

Vanligvis er dette mildt og forbigående, og varer fra noen dager til noen få uker. Tilstanden behandles med hyppig inndrypping av tåresubstitutt. Men hos noen få, ca. 1 %, er tilstanden svært plagsom og kan i verste fall vare i 6–12 måneder. En sjelden gang kan det bli nødvendig å legge en plugg i tårekanalen.

Innvekst av epitelceller under hornhinnelappen kan forekomme i sjeldne tilfeller. Dersom cellene brer seg, vil pasienten merke redusert syn og lysspredning i mørke fra noen uker til noen måneder etter inngrepet. I disse tilfeller må cellene fjernes, ettersom de kan føre til uklarheter hvis tilstanden forblir ubehandlet.

Utvidet bruk av kontaktlinser: Et alternativ?

Men hva om man ikke kan bli operert, eller ikke har råd til laseroperasjon?

Det er fortsatt mulig å slippe det meste av bryderiet knyttet til å bruke kontaktlinser. Døgnet-rundt-linser er et relativt nytt fenomen på linsemarkedet. Som navnet tilsier er disse linsene laget for å kunne brukes døgnet rundt, som regel i enten 14 eller 30 dager. Du sover med dem om natten, og trenger ikke å tenke på linsene dine før det er på tide å bytte dem ut med et nytt par.

Døgnlinser lages av silikonhydrogel. Dette materialet slipper langt mer oksygen gjennom til øyet enn tradisjonelle kontaktlinser gjør, slik at linsene kan brukes over et lengre tidsrom. Det gjør også at linsene ikke trenger daglig rens, en rutine mange kontaktlinsebrukere opplever som en ulempe.

Det er til slutt du som må velge. Hvis du syns laserkirurgi er for dyrt, eller hvis du ikke har så mange år igjen før du uansett må regne med å utvikle alderslangsynthet, kan døgnlinser være et godt alternativ som innebærer mindre å forholde seg til i hverdagen som linsebruker.

Døgnlinser er også et godt alternativ for ungdom som ikke er kandidater for laserkirurgi i dag, men kan bli det i fremtiden.